UNDERVISNINGSOPPLEGG gruppe 1

mål:
· Lære hvordan man setter opp en leirplass om vinteren og øve seg på å gjøre dette i praksis.

innhold:
· Lederne viser egnet område for leirplass, hvordan lage kuldegrop og leskjerm.
· Etter at alle teltene er satt opp lager vi en felles latrine.


rammefaktorer:
· 14 studenter og 4 ledere
· Skolla, tirsdag 3. februar 2009, 09.30 – lunsj
· utstyr: 4 telt, minst 4 spader


elevforutsetninger:
· hele gruppa kan gå på ski og har klær+utstyr for å ferdes ute på vinterstid.


læringsaktiviteter:
· lage egen leirplass: sette opp telt, grave kuldegrop og bygge levegg. Konkurranse om best leirplass.
· lage latrine
·

vurdering:
· Studentene får tilbakemelding og veiledning underveis i arbeidet.
· I etterkant av opplegget vurderer studentene opplegget ved å sende inn en evaluering til bloggen.

Undervisningsopplegg på Skolla

Gruppe 2: Eirik G, Stine, Stine og Hilde

Tema: Orientering i vinterfjellet

Mål: Studentene skal bli sikre på generell bruk av kart, kompass og GPS. Vi skal lære å orientere i godt og dårlig vær på vinteren, ta gode veivalg og tyde værtegn.

Innhold: Teoridel i forkant av turen. På Skolla skal vi ha en praktisk gjennomgang av kart, kompass og GPS. Værtegn ser vi på ettersom de vises.

Aktiviteter: Vi går igjennom og sjekker at alle har kunnskaper om bruk av kart, kompass og GPS ferskt i minnet. Alle skal kunne ta fram kartreferanser, kompasskurs og på GPS lage ruter og lagre veipunkter. Opplegg med skigåing og orientering vil tilrettelegges av faglærerne.

Rammefaktorer:
Utstyr: Kart, kartmappe, kompass, GPS, ski
Tid: Knapp, gjennomgangen må gå fort og før folk begynner å fryse alt for mye.
Gruppe 2 må spisse orienteringskunnskapene sine før turen.

Elevforutsettninger: Alle studentene har grunnleggende kunnskaper innen orientering. Utfordringen nå blir å kunne bruke og utvikle disse på vinterstid.

Vurdering: Gruppene sender inn vurdering til bloggen underveis på Skolla. Dette blir grunnlag for videre evaluering og diskusjon i etterkant av turen.

VÆRTEGN

Fjærskyer
-hvite, stripete utseende
-første tegn på opptrekk
- fjærskyer som ligger spredt, godværstegn

Meiskyer
-parallelle fjærstriper
- dannes ofte i forkant av store skysystemer
- fra vest, varsel om regn og nedbør


Polarbånd
-lange smale områder
- varsel om sterk vind og nedbør

Slørskyer
-melkehvit skylag
-ligger høyt
- varsel om værforandringer

Makrellskyer
-lag/flak av skyer
-ligner skimret til makrellen
- fra vest, varsel om regn eller snø

Lagskyer
-stripete skylag
-grå eller blågrå fargetone
-lyset svekkes, skaper ingen skygge
-varsel om nedbør

Rukleskyer
-hvit eller grått skylag
-kan minne om en flokk lam
- trekker opp om morgenen, regn/snø før skumringen

Nedbørskylag

-kommer med nedbøren
-grått skylag
-tåke over fjelltoppen, varsel om nedbør

GPS
-Satellittbasert navigasjonssystem.
-24 satellitter som sender radiosignaler som leses av på en mottaker.
-GPS-mottaker vil ved hjelp av beregninger og triangulering, basert på satellittsignalene, finne ut hvor den befinner seg på jorda.
-Nøyaktigheten på GPS er 5-30 meter med gode mottaker forhold.

Bruk av GPS
-Page: Blar mellom de forskjellige hovedsidene.
-Menu: Hvis du trykker på menu en gang får du opp en undermeny til den siden du befinner deg på.
-Mark: Bruker du når du ønsker å lagre en posisjon som veipunkt.
-Find: Bruker du når skal finne veipunkt.

Merke/lage veipunkt
-Når du befinner deg på en posisjon som du ønsker å lagre, trykk på mark og lagre veipunkt siden blir vist.
-På denne siden kan du redigere navn, symbol, høyde, dybde og posisjon for veipunktet ved å markere de ulike feltene ved å bruke søkeplata og enter.
-For å lagre veipunkt, marker, ok og enter.

Lage veipunkt på kartsiden
-Kartsiden får du frem ved å trykke på page.
-Bruk søkeplata til å flytte kartkursen (pilen) til posisjon på kartet hvor du ønsker å lage et veipunkt, trykk enter.
-Hvis pilen ikke er plassert på et kartobjekt eller en vei, vil siden Nytt Veipunkt bli vist. Du kan nå redigere navn, symbol, høyde og dybde for veipunktet.
-Marker ok og trykk enter for å lagre veipunktet.

Å gå med GPS
-Når du skal gå med GPS kan du velge om du vil gå med kompass eller kart/trip-computer.
-Når du begynner å bevege deg, vil en pil fortelle deg i hvilken retning det valgte veipunkt er. GPS'en navigerer nå til det punktet du har valgt. I datafeltet øverst på skjermen vil du se avstanden til veipunktet og farten du beveger deg med.
-Når du har lagt inn Gå til funksjonen, vil GPS'en din velge den strakeste veien fra der du er til punktet


Kart og Kompass i Vinterfjellet.
Å orientere i vinterfjellet er annerledes enn å orientere i fjellet om sommeren. Snøen kan skjule søkk, bekker, stier og veier, samtidig som den kan skape egne forhøyninger. Et snødekke gjør det også umulig å skille små vann, myrer og sletter fra hverandre. Hvis man på den hvite fjellvidda opplever snødrev eller tåke, kan sikten bli så godt som borte, og begrepet white-out vil få et innhold. Om vinteren varierer marsjhastigheten mer enn om sommeren, alt etter om det er motvind eller medvind, motbakke, flatt eller utforkjøring og ikke minst etter hvordan føret er (og smurningen sitter). Derfor er det vanskelig å beregne tid og avstand.

Det er viktig å være klar over at terrenget om vinteren kan være ganske annerledes enn det man ser på et kart som er tegnet inn om sommeren.

Kartet

Man bør alltid gå igjennom og merke ruta på kartet enten det er sommer eller vinter. Det er ikke meninga at man skal følge denne ruta slavisk, men den skal synliggjøre oppfang, regrupperings områder og gjøre at man får en forståelse av terrenget forut.

Kartet bør skjermes for vær og vind, dette kan enkelt gjøres ved å ha det i en kartmappe, sette det inn med vaselin eller legge kontaktpapir over det. Ved å legge kontaktpapir på det så har man muligheten til å skrive på det med ikke-vannfast tusj.

- Følg rygg, vær trygg, lyder det enkleste rådet for sikker ferdsel i vinterfjellet. Ikke bare er man trygg for skred på fjellrygger, ofte er det lettere å gå på rygger fordi snøen blåser av, så slipper man å brøyte så tungt.

- Gjennom vegetasjonsbelter kan det imidlertid være lurt å velge søkk eller bekkeleier. Men ikke velg bekkedaler der sidene er mer enn to-tre meter høye. De er utsatt for skred.

-Det kan lønne seg å holde høyden og gå rundt en dal, framfor å velge den korteste veien på kartet: å suse ned i dalen for så å slite seg opp på den andre siden.

-Snøkanten rundt et vann er ofte hard og lett å gå og enklere å bevege seg på enn den glatte isen, likeledes myrdraget som går i en halvbue rundt kollen.

Hvis man må krysse vann så bør man være ekstra oppmerksom på at snø kan skjule tynn eller ødelagt is og at det ofte er vanskelig å se hvor vannet begynner pga snøen. Det er også viktig å følge reglene for trygg ferdsel på is enten man er i en gruppe eller ikke.

- Blank stålis bør alltid være minst 10 cm tykk

- Hvit snø-aktig is bør alltid være minst 20 cm tykk
- Husk at selv om isen har god bæreevne så må man holde seg vekk fra steder der vannet er i bevegelse, dette gjelder bla ved utløp av bekk/elv, trange sund, langs brygger og lignende.

- For å sjekke tykkelsen på isen så kan du begynne og borre hull ved vannkanten og jobbe deg utover vannet.

Kompasset

Hvis turen går i ukjent terreng og særlig når sikten er dårlig så bør kompasset brukes ofte. Kompassnåla peker mot den magnetiske nordpol, hvis du kommer i nærheten av magnetiske ting kan nåla peke feil. Se opp for: jern og jernholdige fjell og myrer, radioer, elektronisk utstyr og batterier, høyspentmaster og -linjer.

Orientering i fjellet

Værforholdene kan ofte gjøre kart- og kompassbruk i fjellet langt vanskeligere enn tradisjonell orientering. I strålende solskinn byr orientering sjelden på problemer, mens tåke, snø og regn utvisker konturene og gjør en lett retningsvill. Om vinteren kan det bli spesielt vanskelig fordi:

- Snødekket gjør det umulig å skille små vann, myrer/andre sletter fra hverandre.

- Bekker, stier og veier kan være usynlig under snøen.

- Kompassmarsj på ski kan være langt vanskeligere enn på beina fordi vi i større grad må gå utenom hindringer.

- Sammenføyket snø kan ofte gi større høyder og søkk enn på sommerføre og kan skjule gamle eller skape ny forsenkninger/forhøyninger.

- Den store forskjellen i marsjhastighet på ski mellom motbakke og utforkjøring, mellom godt og dårlig føre gjør tidsberegning og dermed avstandsbedømmelse vanskeligere.

Er sikten dårlig kan det lønne seg å dele opp et langt strekk i flere små strekk. Dette er lettest om sommeren da det ofte finnes mange tversgående linjer å orientere etter. Vinterstid kan situasjonen bli vanskeligere og da kan telling av skilengder, taulengder eller lignende være nødvendig. Bedømming av avstanden kan også skje ved å følge med på klokka og beregne omtrent hvor langt du går i timen. Sommerstid er det sikrest å telle skritt (tell hver gang du setter høyrebenet i bakken og beregn ca 50-60 dobbelskritt for hver 100 m)

Sikker kompassmarsj er både vanskelig og tidkrevende i dårlig sikt. Dersom du er alene, bør du velge siktepunkter så ofte som mulig.

Hvis man går i en gruppe så er det lurt og hele tiden å gå i formasjon, dvs hver person har sin oppgave som skal utføres, dette bestemmes av plassering i formasjonen. Plassering og oppgaver bør rulleres på i et fast mønster for å unngå at man blir for sliten, lei, etc. En god formasjon består av:

- Person nr1 i rekken fungerer som ”stifinner”, og har ansvaret for å lede vei gjennom terrenget, dvs finne enkleste vei fremover gjennom skog, over elver/bekker, rundt/over vann. Denne personen blir styrt mot målet av person nr2.

- Person nr2 i rekken har ansvar for kart og kompass/gps, og har ansvaret for å stake ut den generelle retningen gruppen skal ta. Han må heletiden ha kontroll på hvor gruppen befinner seg og styre person nr1 i riktig retning.

- Resten av gruppen har ansvar for hverandre og utstyr.

Hele gruppen bør deles inn i makkerpar som har ansvar for hverandre. Man må så ofte som mulig sjekke sin egen makker for tegn på nedkjøling, frostskader, skader, evnenivå og hvor sliten makkeren sin er.

Makkerparet som går først bør byttes ut ved hver pause hvis dette er mulig. Dette for at de ikke skal bli utslitte eller leie.

Gruppen må ikke gå fortere enn at samtlige i gruppen klarer å følge uten å slite seg ut, man bør gå i et jevnt tempo med 10 minutters pause ca hvert 50 min. (50/10)

I pausene må makkerparet sjekke hverandre og sitt utstyr for å passe på at alle kan fortsette og at man ikke har mistet noe utstyr.

Hvis man akkurat har gått igjennom et vanskelig eller uoversiktelig terreng bør man sjekke at alle i gruppen er med og at man ikke har mistet noe utstyr.

Når man kommer til et oppfangspunkt så bør man ta en ekstra pause for å sjekke over gruppen og gå igjennom veien fremover.

Skredet går - søk i skred

Skredet går –søk i skred
Husk medrivningspunkt og forsvinningspunkt
Fare for nye skred? Søk dekning
Ring 112 dersom dekning. Mange  send en for å ringe.
Hvor er det størst sannsynlighet for offer?

Overflatesøk
Avgrens området dersom få personer.
Skredtungen merkes. Eventuelt bruddkanten.
Mangard fra skredtungen.
Merk spor tydelig.

3 punkts gorvsøkMange? 1 leder
Mangard fra skredtungen. Avstand mellom personene. Fingertupp til fingertupp.
Første søk: to håndsgrep, forover, vertikalt 2 m ned.
Andre søk: to håndsgrep, til den ene siden, vertikalt 2 m ned.
Tredje søk: to håndsgrep, til den andre siden, vertikalt 2 m ned.

Tegn:
Ferdigstilling: søkestanga hviler på skuldrene ca 70 cm foran føttene.
Komando ”søk” : gå ett steg frem og gjenta 3 punktsgrovsøk
Rop ”funn”: Funn. Søkestanga holdes nedi snøen. Andre kommer med spade og gravingen starter.


Ingen funn ved 3 punkts grovsøk?
Start tre punkts finsøk på samme måte som grovsøk, men med halve armlengden.
Finsøk = ”liksøk”  pga tiden.

Ved funn
Grav forsiktig rundt søkestanga pga fare for å skade den skredtatte.
Frigjør først hode/bryst for å få fri luftveier.
Grav i omvendt ”V- form” for å kunne frakte ut den skredtatte.
Gi førstehjelp til skredtatte!
Skadet/bevisstløs?  grav bort snø under personen og plasser en båre der og frakt personen ut.

Undervsiningsopplegg til Skolla uke 6

Tema: Skredlære
Gruppe 4: Marianne, Erle, Bjarte, Anja, Tina


Mål:
Studentene ska tilegne seg generell kunnskap om snøskred og førstehjelp gjennom praktiske øvelser.


Innhold:

1. grave snøprofil - alle
2. helning - vise + prøve sjøl
3. søk - alle samtidig
4. førstehjelp
   

Aktiviteter:
Aktivitet 1: Grave snøprofil gruppevis. Alle gruppene finner seg en egnet plass til å grave en snøprofil. Den skal være på ca 1m x 1m. Deretter skal de undersøke de ulike snølagene.

Aktivitet 2: Bedømmelse av hellning. En "lærer" viser studentene hvordan stavmetoden utføres. Etterpå skal hver enkelt prøve.

Aktivitet 3: Søk. Vi graver ned to sekker. deretter skal alle være med på å utføre et søk. Vi vil da bruke trepunktsøkmetoden. til slutt finsøk.

Aktivitet 4: Vi går gjennom alle typer førstehjelp som må brukes i forhold til snøskred. Vi vil spørre hver gruppe om tiltak ved skredtatte etter ulike forutsetninger.

Rammefaktorer:
Tid: 1-2timer
Utstyr: snø,spader,søkestenger, skistaver, sekker, vinterbekledning.
Vi må være ei gruppe for å kunne gjennomføre søket.


Elevforutsetninger: Dette opplegget kan gjennomføres for mellomtrinnet og oppover. Vi er ei gruppe på 14 jenter og 4 gutter. Gruppa er vant til å være ute, vi trenger ikke ta spesielle hensyn.


Vurdering: Vi blir vurdert av de andre gruppene på bloggen. Vi vil også vurdere oss selv muntlig etter at opplegget er gjennomført.

Vinteruka på Skolla 2009

Fra mandag 2. februar til torsdag 5. februar skal friluftslivsstudentene til Skolla på vinterkurs. Skolla ligger i Åstdalen og betraktes av noen som starten på Rondane i øst. Lærere på turen er Trine og Johannes. Målet for uka er at studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter til å overleve i vinterfjellet over flere dager. Tema underveis blir; orientering i vinterfjellet, ly og leir, skredlære og graving av nødbivuakk/snøhule.

Studentene er blitt inndelt i fire grupper og de har fått ansvar for å forberede seg i forskjellige temaer. Gruppene vil legge ut undervisningsopplegg og kunnskap om sine temaer her på bloggen innen 1. februar. Underveis i uka vil det komme inn meldinger om hvordan gjennomføringene av oppleggene har fungert. I etterkant av turen vil det så bli lagt ut flere bilder fra det vi har gjort.

Hilsen Johannes