Adjektivhistorie

Noe må man jo ha og finne på når man sitter ca 14 timer i teltet hver dag. Derfor lagde Trolltind-gruppa(Anja, Eirik E, Stine Flo. og Tina) en adjektivhistorie for å få tida til å gå litt fortere. Her er resultatet:

"Det grønne Rondane på langs"

Den hårete friluftslivsklassen fra den solbrente byen Elverum var på Skitur i Rondane. De skulle gå hele det forpulte Rondane på langs. Den første dagen startet med en blek togtur oppover til Hjerkinn. Der ble alle de fregnete sekkene pakket ut av toget, og forhåpentligvis alt det fulle skiutstyret.
Hele den skitne klassen var kjempeklar for en ekkel tur gjennom et ullete landskap med mange sjarmerende topper og irriterende natur. Vi skulle sove i søte telt på 4 eller 5 lekre personer. Den gørre Johannes og den ikke fult så intelligente Trine skulle prøve å holde styr på den nokså blå klassen, og helst unngå noen orange skader. Den fete gruppe 4, også kalt Trolltind, var den mest sure gruppa.
De som var med på turen var:
Den horete og sutrete Anne, den hårete og nakne Eirik G, Den snåttete og elegante Ida, den lekre og kvalme Elizabeth, den flotte og grønne Anneli, den reine og sexy Silje, den blaute og kalde Birthe, Den homsete og sytete Bjarte, den sjarmerende og tørre Dag, den fjåsete og snakkende Christel, den optimistiske og negative Eirik E, den sjarmerende og tause Stine Flo, den lesbete og kresene Stine Fri, den morsomme og matvraket Anja, den rapete og sjarmtrollet Tina, den lyse og luktende Hilde, den grisete og slitne Erle, og sist men ikke minst den sporty og hoppende Marianne.
I løpet av den late turen i den svake fjellheimen fikk vi oppleve den sterke fjellufta som vi har lengtet etter i de sjuke lesedagene før eksamen. Vi fikk under turen få kjenne de orange musklene verke i kroppen. Og "det gode slitet" kunne underveis kanskje oppfattes som "det salte slitet".
Det røde solskinnet som ventet oss i Rondane var noe av det mest selvstendige som har vært i norske fjell. Været som var spådd var; masse elendig sol, nesten ingen klønete vind, noen idiotiske skyer, minimalt med plagsom nedbør, og til tider smertefull sydentemperatur mot teltveggen.
Alle de kjedelige skiene var selvfølgelig smurt med pratsom skismurning i forkant av turen, for å gi søtt feste og vill gli. Når vi satte igang med å gå den tynne ruta var det alikevel noen som sleit litt med ski som var langhårete, bakglatte og heller ikke gikk mye framover. De korthårete sekkene som var snauklipt pakket var det heller ikke mye å klage på.
Noe av det gruppa vår sleit mest med på turen var: firkanta tær, trekanta mageproblemer, stripete forfrysninger, og ikke minst noen runde lærere! Men alt i alt var det en robust tur.
Selv om den stødige underholdningen på kveldene i de varme teltene var uimotstålig og den røykete turmaten smakte spesielt, så trivdes vi på den nokså puslete turen vår. "Rondane på langs" blir nok et kresent minne som vi vil huske når vi blir gamle og krevende.